MAGNUS STIVI f. 1984, bor i Oslo. Virker som lærer.

____________________________________________________________________

URBANREALISERING Å, mens toget, dauslige flua, så vidt sleper meg til Oslo. Smerta av å holdes an, si i sessen, drar meg ut av solskinnet, og ser, vel framme, uteliggere aleine med tankene stanken, eller alt ekte, tenker jeg i tidligere år gjorde meg valget, var jeg av substans eller ei, sa jeg, sa gjør meg stygg og vend meg innad, innadvend meg og stygg meg til, sa jeg fyll meg heller opp, framfor å pusse og polere. Takke meg til nestorfyll framfor puss, det sa jeg valgte jeg det, og man har da angra, man har da det. STORMPAUSE I ville verden sleper du deg over ser sjøer og sånn går det hele lange veien mot hjemlige trakter du etter en venn, så finnes da det. Hu tar deg nedi der til elva, og dere drikker kinesisk appelsinte til LP-samlinger av tanker er du kommet, til kassetter skal du bli lar folk ringe på og stikke av Du går og legger deg på soverommet hennes, for dette huset er så solid lafta. NÅR NETTENE ILDNER To pistolskudd i mørket, fikk deg opp, jeg så aldri hvor det gjorde av deg der ute, i skuddenes gang, minna meg om gamle diskoteker østafor, mo bass, og hjertet mitt virrer i den glimtlagte sikten som fulle høner i festlag, uten hue en etter en i hurten og sturten om veastabben, braser sammen, vaklevorne, øya mine krysser seg og kaster opp dagens to måltider, med eggehvitna tårer ber jeg deg komme tilbake, du svarer at det er full krig der ute i den rav-kraftige vinden. Alle mot en, og ingen hjemvei. JOHANNA SER FREMOVER Så kom det, halvmånlig, forståelsen av, si det, mer matt saft enn saftig mat. At vi ikke ble bedre venner ikke smilte samtidig lenger ei knirkig sykkelkjede endelig røkka i. Noen jeg kjenner du Bodil? avbryter jeg uforblomma. Hu knyter nakken, bakom plogen brydder ei svampaktig hjernesjukdom, og menn taper seg overalt Så hu vil dø i skauen. Aleine med fri fra skolen ved en vei, og i et lite hus med bare rommet hu dør i. Vær så snill, sier a å ikke få til noe mer, la det bli med tomme drømmer om gourmetastrologi. Spill avkobla til siste slutt er slitt, og skrømt har rømt.

____________________________________________________________________

<<<